Nylig var representanter både fra fagbevegelsen i den bosniske og den serbiske delen av Bosnia Hercegovina på besøk i Norge. Målet var å lære litt om hvordan fagbevegelsen her håndterer sitt avtaleverk og gjennomfører forhandlinger. Vertskap var HK og FLT, som begge er engasjert med solidaritetsprosjekter i Bosnia.

Trenger kollektive avtaler
– I Bosnia har det vært vanlig å etablere tariffavtale på den enkelte bedrift. De har ingen tradisjon for landsomfattende avtaler, forklarer forbundsleder Sture Arntzen i HK.
Nå opplever imidlertid bosnierne at arbeidsgiverne organiserer seg i arbeidsgiverforeninger. Det kan åpne veien for å tenke nytt i forhandlinger.
– Vi har alltid blitt møtt med en kald skulder når vi har reist dette spørsmålet. Arbeidsgiverne mener det er umulig. Men her ser vi eksempler på at det fungerer godt. Derfor har jeg fått gode ideer som kan brukes når vi kommer hjem, sier Azra Sehbajraktarevic.

Avtale blir lov
Et av hovedproblemene i Bosnia Hercegovina er at myndighetene ofte griper inn i fagbevegelsens arbeid. Minstelønn er for eksempel blitt lovfestet. Dermed har fagbevegelsen mistet et av sine beste instrumenter når de verver.
– Når minstelønnen er lovfestet, er det ikke lenger et argument for å organisere seg og få tariffavtale. Et annet problem er at LO har sagt at en tariffavtale på en bedrift gjelder for alle ansatte, ikke bare for medlemmene. Hvorfor skal de da organisere seg, spør Sehbajraktarevic.
Det samme sier kollegaen hennes i det serbiske handelsforbundet. Han legger dessuten vekt på den store arbeidsløsheten.
– Arbeidstakerne går med på mye for i det hele tatt å få seg en jobb. I tillegg er forbundet vårt svakt. Medlemskontingenten går direkte til LO, og det er de som bestemmer hva fagbevegelsen skal være opptatt av. Men de jobber mot privatisering. Vi har kun medlemmer i det private markedet, sier president Goran Savanovic i det serbiske handelsforbundet.

Felles mål
Etter krigen i Bosnia, er fagbevegelsen fremdeles delt i to, en bosnisk og en serbisk. Det sammen gjelder forbundene. Men mens man på LO-nivå ikke har samarbeidet så godt, har de to handelsforbundene hele tiden hatt kontakt og samarbeid. De etablerte allerede i 1997 en egen paraplyorganisasjon som representerer handelssektoren politisk, nasjonalt og internasjonalt.
– Problemet er at vi fremdeles har to ulike lovverk, noe som hindrer oss i å samarbeide om konkrete prosjekter. Men vi har som mål å samarbeide tettere. På lang sikt må også Bosnia Hercegovnia få ett sett med lovverk. Ellers kommer vi ingen vei, sier Savanovic.