Helt siden andre verdenskrig har det vært vanlig at amerikanske arbeidsgivere dekker helseforsikringen for sine ansatte. Den gang satte staten grenser for hvor mye den enkelte kunne tjene, og helseforsikring ble et gode som gjorde at arbeidsgiverne kunne lokke til seg den arbeidskraften de trengte. I dag ønsker de fleste arbeidsgivere å kvitte seg med ordningen. Og det er grunnen til at Wal-Mart, sammen med flere store arbeidstakerorganisasjoner, nå går i bresjen for kampanjen ”Better Health Care Together”. Målet er at alle amerikanere skal ha en helseforsikring innen 2012.

Synkende dekning
Men om arbeidsgivere og arbeidstakere for en gang skyld er enige om målet, er nok begrunnelsene høyst ulike. Andelen amerikanske arbeidstakere som faktisk får dekket sine helseforsikringer gjennom jobben, er synkende. Ifølge The Christian Science Monitor hadde kun 59 prosent helseforsikring i fjor, mot 65 prosent i 2001. Nå ønsker arbeidstakerorganisasjonene at myndighetene skal ta mer av kostnadene for forsikringene, slik at flere skal ha et sikkerhetsnett hvis ulykken er ute.

Dyrere forsikring
Arbeidsgiverne på sin side ser med bekymring på de økte kostnadene med helseforsikringene. Premiene har økt med 87 prosent siden 2000, mens inflasjonen i samme tidsrom kun har vært på 18 prosent.
– Wal-Mart ønsker helseordninger med god kvalitet, som samtidig er til å leve med. Men dagens system skader USAs konkurranseevne, og gjør at for mange mennesker står uten forsikring, sier Lee Scott i Wal-Mart til The Christian Science Monitor.

Vil helst slippe
Mange tar imidlertid Wal-Marts plutselige omsorg for arbeidstakerne med en klype salt. Kjeden er ellers kjent for å være en versting blant arbeidsgiverne. Wal-Marts dårlige forsikringsordninger var grunnen til at 70.000 ansatte i butikkjedene Safeway og Kroger i USA satte i gang en storstreik i 2003. Arbeidsgiverne ønsket å kutte personalkostnadene, og særlig helseforsikringene, for å komme på samme nivå som Wal-Mart. Lave lønninger og dårlige forsikringsordninger gjorde at Wal-Mart lå så mye som 40 prosent under konkurrentene når det gjaldt personalkostnader.