Regjeringen kan komme til å møte et samstemt krav fra norske arbeidstakere om en likelønnspott på minst tre milliarder kroner. Det kan de rødgrønne vanskelig stå imot i et valgår.

Før helga økte Fagforbundets støtte sannsynligheten for at LO vil gå inn for en likelønnspott. Unio og Akademikerne har hele tida vært positive.

Nå forteller YS-leder Tore Eugen Kvalheim til Dagsavisen at også Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund vil ha statlige likelønnsmilliarder til kvinner i offentlig sektor.

Advarer sykepleierne

– Slik det ser ut nå vil sentralstyret i YS på sitt møte 3. september gå inn for at det blir avsatt tre milliarder kroner til en likelønnspott, røper Kvalheim.

Men YS-lederen er rask til å kreve at hans medlemmer får sin del av potten, og synes det er synd hvis denne kvinnekampen skal bli en kamp kvinner imellom.

– Jeg vil advare sykepleiere og lærere mot å se på likelønnspotten som «sin». Likelønnskommisjonens forslag om at den bare skal være for grupper med høyere utdanning er for snevert. Store grupper lavlønte kvinner i omsorgsyrker må helt klart være med i ordningen, mener Kvalheim.

Dette er et viktig krav også for Fagforbundet.

– Fagarbeidere innenfor helse- og omsorg henger etter typiske mannlige håndverkeryrker, både i privat og offentlig sektor, påpeker Kvalheim.

Drastiske grep

YS stilte seg avventende til forslagene Likelønnskommisjonens la fram i februar, men både organisasjonen og lederen har etter en lang prosess landet på å støtte det mest omfattende forslaget.

– Det er ikke uproblematisk for lønnsdannelsen å sprøyte tre milliarder inn i offentlig sektor, og inngå en avtale med privat sektor om ikke å kreve kompensasjon. Men vi kan ikke bare se problemene, og jeg tror det er mulig å få til. Vi har prøvd alt mulig, men ikke klart å ta bort lønnsdiskrimineringen. Da kreves det slike drastiske grep, mener han.

YS vil gå imot spesielle lavlønns- og kvinnepotter i privat sektor, fordi organisasjonen har mange lavlønte menn de frykter vil bli tapere, som bussjåfører. (ANB)