Bosnia er inne i en rivende privatiseringsprosess. For tre år siden fikk landet en lov som påla private investorer å beholde arbeidsstokken sin i tre år hvis de kjøpte en bedrift. Nå nærmer det seg deadline for mange bedrifter, som dermed benytter anledningen til å kvitte seg med ”gamle” ansatte.
– Bare fra mai til juni i år økte den generelle arbeidsløsheten med 2,7 prosent. Når den fra før av er over 50 prosent og det er over 300 søkere til hver eneste jobb, sier det litt om hvilke utfordringer vi står overfor, sier prosjektleder Mersiha Bestrovic ved det bosniske handelsforbundet.

Må hjelpe
Det er noe av grunnen til at fire HK-regioner nå har engasjert seg på Balkan. I oktober i fjor var Indre Østland med på et spleiseprosjekt der det bosniske handelsforbundet fikk overrakt en splitter ny Toyota til bruk i vervreprosjekter. I tillegg skal regionen stå for driften av bilen i to år, med et tilskudd på rundt 30.000 kroner i året.
– Det er det minste vi kan gjøre. Selv om HK har hjulpet i mange år, er det nå våre venner i Bosnia virkelig trenger hjelp, sier regionkontorleder Jan Torkehagen i Indre Østland.

Nytt utstyr
Midt-Norge har vært med i Bosnia nesten fra starten, og har blant annet gitt tilskudd til kjøp av nytt kontorutstyr.
– Vi fikk en flott ny kopimaskin som vi allerede har hatt stor nytte av. Nå kan vi få ut informasjonen fortere, sier Bestrovic.
Agder og Rogaland har engasjert seg med et eget verveprosjekt i Tuzla. Dette er, ved siden av Sarajevo, det området der det bor flest mennesker i Bosnia, og hvor arbeidsløsheten er stor.
– Før krigen var dette et blomstrende industrisamfunn. Derfor er potensialet stort her. Men det krever mye, og derfor er vi glade for at Agder og Rogaland satser på oss på denne måten, sier Mersiha Bestrovic.

Østlandet Sør
Etter krigen er landet delt i to deler, og det er fremdeles mye ondt blod. De to handelsforbundene har imidlertid klart å opprette et fruktbart samarbeid, og det er noe av grunnen til at Østlandet Sør går inn i et eget prosjekt i den serbiske delen av Bosnia.
– Vi mistet nylig den siste sjansen til å bli med i EU. Det betyr at vi kommer til å bli mer isolert, noe som gir grobunn for nasjonalistene. Derfor er det også så viktig at fagbevegelsen viser at vi kan samarbeide, og kan være en motvekt til disse tendensene, sier Bestrovic.

Går til Kroatia
Region Vest går i år for første gang inn i et selvstendig engasjement på Balkan. De har valgt å konsentrere seg om Kroatia, der HK har hatt et solidaritetsprosjekt siden 2001. Grunnen til at regionen kan gjøre det nå, er at avdelingene i regionen nå er samlet. Det betyr at de har bedre oversikt over økonomien.
– Vi fikk større økonomiske muskler. Det gjorde at årsmøtet var villig til å bevilge 100.000 kroner til solidaritetsprosjekter, sier regionkontorleder Jan Arve Sundli.
Samarbeidet med det kroatiske handelsforbundet går i store trekk ut på å hjelpe til med organisering og vervearbeid.
– Sammenlignet med Bosnia er vi i en bedre økonomisk situasjon, takket være turismen. Men de politiske forholdene er uoversiktlige, og folk har et anstrengt forhold til fagbevegelsen, sier Bojana Percan i det kroatiske handelsforbundet.
Før krigen på Balkan hadde forbundet rundt 60.000 medlemmer. I dag står de igjen med rundt 17.000.
– Det var et ras, og vi har brukt mange år på å bygge opp igjen tillit og utdanne de unge til igjen å tro på fagbevegelsen. De er redde for å organisere seg, og derfor er det så viktig for oss å få ut informasjon, sier Percan.