Ryan Air er fagforeningsfiendlig og en trussel mot arbeidsvilkårene, mener HK. Det er grunnen til at forbundet sammen med flere andre for kort tid tilbake ba Kommunenes Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonsfond om å ta grep i lavprisselskapet. Begge de to norske pensjonsfondene har aksjer i Ryan Air, men fungerer som passive eiere.
– Pensjonsfondet og KLP må snarest ta opp selskapets policy overfor egne arbeidstakere snarest mulig. Dersom kursendring ikke lar seg gjennomføre, må fondene trekke seg ut, krevde fagforeningene i sitt brev.

12 nordiske eiere
Nå følges kravet opp fra den nordiske transportføderasjonen. I går gikk brev fra føderasjonen til samtlige nordiske aksjeeiere i Ryan Air, der KLP og Statens pensjonsfond er to av 12. De andre er også i all hovedsak pensjonsfond som fungerer som ikke-industrielle, passive eiere i selskapet.
– Investorene bryr seg katten om de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, de er bare interessert i høyest mulig gevinst. Flere av fondene har vakre etiske retningslinjer og partnere som skal passe på at disse retningslinjene etterfølges. Men kravene til dokumentasjon på uetisk fremferd er satt så høyt at retningslinjene ikke kan etterleves som forutsatt, sier faglig sekretær Egil Chr. Bøckmann i HK.
Det viste seg blant annet i KLP, som i første omgang har svart de norske forbundene at de vil fortsette sin eierandel i Ryan Air inntil offisiell dokumentasjon på uetisk forretningsdrift foreligger. En slik dokumentasjon mener KLP må komme fra for eksempel OECD eller FN, og ikke arbeidstakerorganisasjoner som de ikke betegner som objektive.

Forfølger fagforeninger
I sitt brev til de 12 aksjeeierne, skriver den nordiske føderasjonen at de selvfølgelig ikke har noe imot at forsikringsselskap og andre søker økonomisk gevinst ved å investere i selskaper innen luftfarten. Derimot mener de å ha dokumentasjon på at Ryan Air opererer med svært dårlige arbeidsvilkår som i flere land vil være i strid med lovverket. I tillegg driver selvskapet fagforeningsknusing ved å reagere skarpt overfor ansatte som organiserer seg.
– Så langt har fondene tatt mer hensyn til bedriften det er investert i enn til bedriftens ansatte. Og det er jo ekstra kjedelig når fondene tilhører arbeidstakerorganisasjoner eller har folklig forankring. Nå får vi vente å se om nordiske investorer er i stand til å spille en mer aktiv eierrolle, og beordre praktisering av de ansattes organisasjons- og avtalerett i selskapet, sier Egil Chr. Bøckmann.

anette@lo-media.no