Nazneen Khan-Østrem. (Foto: Jan Erik Østlie)
Det viktigste perspektivet i kvinnekampen er solidaritet, mener høgskolelektoren og forfatteren Nazneen Khan-Østrem Foto: Jan Erik Østlie

100 år med kvinnekamp

I år er det 100 år siden den internasjonale kvinnedagen ble stiftet i København. Fortsatt marsjerer kvinner over hele verden for sine rettigheter. Men kontrasten mellom kampsakene er stor.

AKKURAT NÅ:

Arbeidersamfunnet

Arbeidsmarkedet i ei krisetid

ANNONSER:

VEIER VIDERE:

Lenkesamling; arbeidsmiljø
Lenkesamling; inkluderende arbeidsliv
Lenkesamling; lønn
Lenkesamling; offentlig informasjon
Lenkesamling; norsk politikk

FAGPRESSEN:

HK-Nytt

...

HK-Nytt redigeres etter Redaktørplakaten, Tekstreklameplakaten og Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Utgiver er Handel og Kontor i Norge.

HK-Nytt er medlem av Den Norske Fagpresses Forening. Innholdet i HK-Nytt er beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk. Kopiering og utskrift til annet enn privat bruk er ikke tillatt uten avtale med redaksjonen.

Ann Fredriksen / LO-Aktuelt E-post
Publisert 08.03.2010 kl 07:56 Oppdatert 08.03.2010 kl 09:51

Tips en venn på e-post:

Kvinnedagen

  • Kvinnedagen ble første gang vedtatt som en nasjonal markering av det amerikanske sosialistpartiet i 1908. den første markeringen ble holdt 28. februar 1909.
  • På en internasjonal kvinnekonferanse i København i 1910 fikk den tyske marxisten Clara Zetkin gjennomslag for ideen om 8. mars som internasjonal kvinnedag.
  • Året etter ble dagen markert i Sveits, Tyskland, Østerrike og Danmark. En million kvinner demonstrerte. Kampen for kvinners stemmerett sto sentralt de første årene.
  • I Norge ble dagen første gang markert i 1915. Arbeiderpartiets kvinneforbund arrangerte folkemøte for fred, med den russiske feministen Alexandra Kollontaj som hovedtaler.
  • Siden 1975 har 8. mars vært FN internasjonale kvinnedag.
  • (Kilde: Wikipedia)

Mens kvinner i Afghanistan kjemper for at døtrene deres skal få gå på skolen uten å risikere å få syre kastet i ansiktet, er likelønn en av de viktigste politiske sakene i Norge.

– Det viktigste perspektivet i kvinnekampen er solidaritet uansett hvilken situasjon man befinner seg i. Skraper man på overflaten, er det også store forskjeller og hindringer for kvinner i Norge, sier høgskolelektor og forfatter Nazneen Khan-Østrem til FriFagbevegelse.no

Hun mener at de største forskjellene i Norge har sammenheng med klasser, og at det er viktig at også kvinnene som er nederst på rangstien får mulighet til å ta en utdannelse og klatre oppover.

– Det er ikke noe glansbilde i Norge, samtidig som det finnes mange kvinner som lever ekstremt privilegerte liv. De bør verken glemme kvinnene som har nærmest slavelignende jobber i Norge eller kvinnenes situasjon i Afghanistan, mener Khan-Østrem, som er oppvokst i Norge og Storbritannia, født i Kenya med slektsrøtter i Afghanistan.

Likelønn
– Vi må kjempe for lik lønn for likt arbeid. I vårt firma får du mer lønn hvis du har baller, sier en kvinnelig kantinearbeider i Oslo. Å stå fram med navn vil hun ikke, det ville skapt for mye rabalder. Men at hennes mannlige kolleger stort sett har mer i lønn, det er noe alle vet, mener hun.

Det er likelønn som trolig vil få aller størst oppmerksomhet under årets kvinnedag i Norge. LO har blant annet trykket opp et stort antall kort med slagordet «Ei lønn å leve av!» som skal deles ut av LO-medlemmer over hele landet i løpet av mandagen.

Likelønn er også med sikkerhet ett av temaene i talen som LOs nestleder Gerd Kristiansen skal holde på Youngstorvet mandag kveld i forbindelse med 8. mars-arrangementet i Oslo.

Historisk omveltning
Kvinners kamp for bedre lønn- og arbeidsforhold, samt for stemmerett, var også utgangspunktet da den internasjonale kvinnedagen ble stiftet i København i 1910.

Det skjedde i en tid da industrisamfunnet i Vesten gjennomgikk store omveltninger, befolkningsveksten var kraftig og det var stor blest om radikale ideologier.

Kvinner kastet seg inn i den kritiske samfunnsdebatten, og i 1908 marsjerte 15 000 kvinner i New York City med krav om kortere arbeidstid, bedre lønn og stemmerett. Året etter ble den første nasjonale kvinnedagen arrangert i USA.

– Underkuet
I 1910 tok den tyske sosialdemokraten Clara Zetkin initiativ til en internasjonal kvinnedag da hun deltok på verdens første internasjonale kvinnekonferanse i Jagtvej 69 i København.

«Vi kvinner trenger også langt mer til at bli befriet enn mennene, fordi vi er langt mer underkuet enn dem,» lød Zetkins begrunnelse. Året etter ble dagen feiret i Østerrike, Danmark, Tyskland og Sveits. I Norge var kvinnene mer tilbakeholdne. De foretrakk å kjempe parallelt med mennene, dessuten var de nesten i mål med stemmeretten.

I 1975 ble 8. mars FNs internasjonale kvinnedag, og nå er 8. mars offisiell fridag i over 30 land, blant annet i Angola, Uganda, Kina, Vietnam, Hviterussland, Polen og Cuba.

Dagen har fått stadig større betydning for kvinner i utviklingsland, og solidaritet med kvinner fra ulike kulturer er et viktig aspekt når LO markerer kvinnedagen i Chat Noir sammen med blant annet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

«LO er for et flerkulturelt samfunn og støtter innvandrerkvinnene i deres krav til utdanning og arbeid. Det er viktig å stå sammen om 8. mars,» står det i en fersk LO-brosjyre.

Temaet for årets arrangement er «Likestilling og deltakelse», og blant talerne er likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysebakken og leder av kvinnepanelet Loveleen Rihel Brenna. Også dronning Sonja og en rekke kunstnere med minoritetsbakgrunn vil være til stede.

...

God sommer

HK-Nytt ønsker alle en riktig god sommer. Vi er tilbake i august! Les mer

...

AUF sier nei til lønnsoppgjøret

De ansatte i Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon vil ikke godta resultatet etter lønnsforhandlingene. Dermed blir det mekling og streikefare til høsten. Les mer

Leder av ekspertgruppa som har vurdert Nav, Terje P. Hagen, fikk ros av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm da utvalget leverte sin sluttrapport.

Flere dører til Nav

Det må bli flere dører inn til Nav, oppsummerte ekspertgruppa som har vurdert etaten, da den avleverte sin sluttrapport. Les mer

...

Oppgitt over HSH-utspill

HK-nestleder Peggy Hessen Følsvik mener HSH kommer med gammelt budskap i ny drakt når de snakker om framtidas arbeidsliv. Men hun advarer mot å lage politikk av arbeidsgiverforeningens drømmearbeidsliv. Les mer

...

Vil ha flere midlertidig ansatte

HSH ønsker seg en «romsligere» arbeidsmiljølov. Bedriftene må få bestemme mer. Les mer

PAPIR PÅ NETT:

HK-Nytt nr 6/10

...

Klikk på forsiden for å lese den siste trykte utgaven av HK-Nytt.

Klikk her for å se tidligere utgaver av det trykte HK-Nytt.

.

NYHETSARKIV:

Her finner du sakene som var publisert på HK-Nytts gamle nettsted fra 2000 til 2007

SISTE NYTT FRA ANB:

FAGBEVEGELSEN PÅ NETT:

Norske fagorganisasjoner
Nordiske fagorganisasjoner
Globale fagorganisasjoner

NYTTIG:

LO Medias tariff-leksikon

...

Forklarer ord og uttrykk som svirrer i lufta under tariffoppgjørene.

KONTAKT:

Besøk: Møllergata 39, 7. etasje
Post: Postboks 231, Sentrum, 0103 Oslo
Telefon: 23 06 33 80/23 06 33 95
Faks: 23 06 11 11
E-post: Redaksjonen

REDAKSJONEN:

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Journalist:
Lene Svenning
HK-Nytt på nett og papir

REDAKTØRANSVAR:

HK-Nytt redigeres etter:
Redaktørplakaten
Vær Varsom-plakaten
Tekstreklame-plakaten
HK-Nytts formålsparagraf og etiske retningslinjer

UTGIVER:

Handel og Kontor i Norge
Adresse: Youngsgate 11, 0181 Oslo
Telefon: 23 06 11 80
Servicetelefon: 815 48 055
E-post: Handel og Kontor

Redaktøransvar
Redaktøransvar
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.