Mer fleksible arbeidstidsbestemmelser, sikring av styringsretten, og å hindre at bedriftene må ta med seg tariffavtalen etter virksomhetsoverdragelse. Det er de tre sakene som står øverst på HSHs ønskeliste. Budskapet ble framført av Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i HSH, på HSHs konjunkturseminar i formiddag.

– Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har varslet innstramninger i arbeidsmiljøloven. Men bedriftene roper etter mer romslige rammer, hevder hun.

Mer midlertidige ansettelser
Madsen er ikke glad for at arbeidsdepartementet har kommet med forslag til innstramninger i arbeidsmiljøloven for å redusere bruken av midlertidige ansettelser. Hun mener bedriftene har behov for mer, ikke mindre fleksibilitet. Det gjelder blant annet muligheten for å kunne ansette på midlertidig basis. I dag stiller arbeidsmiljøloven en rekke betingelser for å gjøre det.

– Bedriftene må kunne foreta raske endringer. En revidering av loven må gi bedriftene det handlingsrommet de trenger for å sikre og skape nye arbeidsplasser, særlig i forhold til arbeidstid, mener hun.

Madsen advarer regjeringen mot å foreta innstramninger i lovverket, og viser til at reglene ikke er like strenge i utlandet.

– Vi kan ikke ha så mye strammere forhold enn andre land, sier Madsen.

– Må få jobbe
HSH-direktøren er kritisk til at bedriftene ikke i like stor grad som før selv kan definere hvem som skal unntas for reglene om overtid.

– Når virksomhetene skal levere et prosjekt med tidsfrister, så gires folk inn på det. Da må vi ikke skremme folk fra å jobbe. Spesielt kunnskapsarbeidere vil selv bestemme når de vil jobbe, hevder hun.

Madsen ønsker seg endringer i arbeidsmiljøloven, men i motsatt retning av det regjeringen har signalisert.

– Arbeidsmiljøloven er laget for mange år siden, og flikkes stadig på. Men kapittelet om arbeidstid må skrives på nytt. Vi må ta innover oss at vi ikke lenger lever i et industrisamfunn, men i et kunnskapssamfunn, sier hun.

Styringsretten
Madsen er også bekymret for at bedriftenes styringsrett vil bli innsnevret.

– Arbeidsgiverne må kunne gjøre endringer og tilpasninger i arbeidsstokken som de vil, og det raskt. Medbestemmelse kan ta for lang tid, mener hun.

Madsen synes oppsigelsesvernet i loven er greit, hun understreker at det er muligheten til midlertidige tilsettinger som må bli bedre.

Ikke automatisk tariffavtale

Det tredje punktet på Madsens ønskeliste er at bedriftene skal slippe å måtte ta med seg en tariffavtale ved såkalte virksomhetsoverdragelser.

– Hvis bedrifter som planlegger en oppkjøp eller andre endringer i bedriftens struktur blir tvunget til å ta med seg de ansattes tariffavtaler og andre rettigheter, er jeg redd de lar være. Da frykter jeg at bedriftene heller blir lagt ned, sier hun.

– Vil ikke en slik endring bety at det åpnes for at bedriftene kan omorganisere seg bort fra tariffavtalene?

– Jo, men det er ikke snakk om ikke å ha tariffavtale, men å få en som passer til bedriftene, svarer Madsen.

Kontroversielt
Vibeke Madsen er klar over at ikke alle vil bli like begeistret for forslagene hennes. Fagbevegelsen har i lang tid jobbet iherdig for at det skal stilles strengere krav til når bedriftene kan ansette på midlertidig basis.

– Jeg ser at noen av punktene er kontroversielle, og ikke i tråd med hva LO har signalisert at de vil. Men nå får det være opp til den videre prosessen med lovendringer, sier arbeidsgiverrepresentanten.