Med svimlende 24 prosent syke på bedriften, var det åpenbart at noe måtte gjøres. Ved Havna Service på Sortland valgte de et inkluderende arbeidsliv som metode. Det viste seg å være lurt. Etter sju år er sykefraværet nede i 4,4 prosent. Folk blir nå værende på bensinstasjonen.

Satt i system
Tidligere var det ingen rutiner for å følge opp de som ble syke over tid. De var bare borte, og kom igjen når de var klare for det. Nå er nesten ingen syke lenger, og de som blir det kommer raskt tilbake. Hva i all verden er oppskriften på denne revolusjonen?
– Vi startet rett og slett opp et dialogprosjekt, så ble vi IA-bedrift. Opplegget var at både samtaler og nye rutiner skulle gi økt nærvær på jobben, forteller personal- og økonomimedarbeider Berit Elvan.

Hun er overbegeistret over det apparatet Nav har for å hjelpe bedrifter i gang med et aktivt sykefraværsarbeid.
– Kontaktpersonen vår lærte oss masse. Nå følger vi rutinene strengt, og det er avgjørende. Gjør man ikke det, er det ingen ting som fungerer, sier Elvan.

De glemte meg ikke
En av dem som har følt at Havna Service har tatt vare på henne i forbindelse med sykdom, er HK-tillitsvalgte Tonje Karlsen. Da hun var borte i flere måneder fra jobben på grunn av sykdom, holdt arbeidsplassen tett kontakt med henne.
– Grunnen til at jeg kom tilbake er at de ringte meg jevnlig. De brydde seg om hvordan det gikk med meg og glemte meg ikke. Da jeg begynte å jobbe igjen, tilrettela de slik at jeg startet med 20 prosent stilling og trappet opp til full stilling etter hvert, forteller Karlsen.

Også verneombud Harald Henriksen roser Havna Service for å drive et godt sykefraværsarbeid. Han har 25 år bak seg som sjømann og kan berette om en helt annen kultur derfra.
– Enten var du frisk eller så var du en brikke som ikke passet inn og som dermed fikk en tupp bak, sier han tørt.

Selv valgte Henriksen å gå i land.

Ville fortsette
Han gikk på med friskt mot på Havna Service, men full stilling på natta ble etter hvert i meste laget. Henriksen ble syk og var borte fra bensinstasjonen i en periode. I dag jobber han med tilrettelagte oppgaver i 40 prosent stilling. Det passer perfekt.
– Jeg ble fulgt opp hele tiden mens jeg var borte. Hadde jeg ikke blitt det, hadde jeg sikkert endt opp hjemme på full tid. Til og med legen mente at jeg burde slutte å jobbe, men jeg ville ikke. Når bedriften tilbyr seg å legge til rette for at jeg kan være her, er det topp. Jeg har ikke vært sykmeldt siden, sier han til HK-Nytt.

Som verneombud er han glad for at bedriften stiller opp med hva det skulle være av hjelpemidler som forebygger sykdom. Både mykere underlag, sko og tekniske hjelpemidler er på plass for å unngå at de ansatte får belastningsskader.
– Ber vi om noe, så får vi det, sier han.

Ingen grafsing
Alle arbeidsplasser som innfører rutiner for å følge opp de sykmeldte tettere, møter en viss skepsis blant de ansatte. Ikke alle er bekvemme med at sjefen og legen og kontaktpersonen på Nav skal ringe og ”mase” mens du er syk.

Personalmedarbeider Berit Elvan har forståelse for det.
– Her var de ikke vant til slike rutiner. Dessuten er det naturlig å frykte at slike dialogmøter innebærer at du må utlevere deg. Men denne skepsisen var bare i starten. Jeg har ikke hørt at noen synes det har vært ubehagelig, sier hun.

Tonje Karlsen og Harald Henriksen har bare positive erfaringer med oppfølgingen mens de var syke. Det er ingen grafsing som foregår, forsikrer de.
– Det er jo den ansatte som kjenner på kroppen hva som må fungere for å skulle komme tilbake på jobben. Da er det viktig at den ansatte selv deltar i denne tilretteleggingen, sier Henriksen.

Verdt innsatsen
Både Berit Elvan og daglig leder Trond Arne Pedersen er glade for at de har brukt mye tid og ressurser på oppfølging, samt lagt opp til at de ansatte selv skal ha et avgjørende ord med i laget for å skape en arbeidsplass hvor folk trives og holder seg friske. De er ikke i tvil om at dette er en riktig investering.

– Det handler om synet på mennesker. Det vi får igjen, er at vi beholder de flinke folkene våre, sier Elvan.

– Det er absolutt verdt det og jeg ser overhodet ikke noen vanskeligheter med å drive som IA-bedrift. Vi har en spesiell drift her med døgnåpent, så vi må sørge for å tilrettelegge for den enkelte. Det er for eksempel ikke alle som kan jobbe natta, understreker Pedersen.
Han forteller at de derfor samarbeider med de ansatte om vaktplanene for å få det best mulig for alle.

Bestemmer vaktene
Akkurat det setter de ansatte stor pris på.
– De aller fleste får de vaktene de ønsker seg. Ledelsen strekker seg langt for at vi skal være fornøyd med arbeidstida. Det er veldig viktig, og det gjør at vi føler oss verdsatt og velkomne. Folk blir syke hvis de ikke trives. Det er alfa og omega å ha det fint på jobben, sier Tonje Karlsen.

Hun innrømmer at det tidligere har vært perioder der hun bare gikk og lengtet fram til at vakta skulle ta slutt og hun kunne komme seg hjem. Til og med noen morgener våknet hun og kjente etter om det var grunn til å bli hjemme.
– Jeg har aldri en sånn dag lenger. Tvert i mot. Jeg trives og gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag, sier hun. Mye har forandret seg etter at Havna Service ble IA-bedrift.

Harald Henriksen tror en slik arbeidsplass skaper lojale ansatte.
– Du har lyst til å yte ditt beste, sier han.