For 15 år siden var sykefraværet på papirfabrikken Norske Skog Saugbrugs i Halden mellom 6,5 og 7 prosent. Det syntes både ledelsen og de tillitsvalgte var for høyt. Derfor satte de seg ned sammen med verneombudene for å finne en løsning.
– Det handlet om å hjelpe de som var syke, framholder personalkonsulent Egil Solheim.

Han mener den viktigste ingrediensen i et godt sykefraværsarbeid er en felles vilje til å gjøre noe med det. Det er HKs klubbleder Trond Andersen og nestleder og verneombud Hilde Redi enig i.

Enige om mål
Da avtalen om et inkluderende arbeidsliv ble undertegnet i 2001, brukte Saugbrugs allerede mange av tiltakene som partene ble enige om. Det systematiske sykefraværsarbeidet har gitt gode resultater. Nå ligger sykefraværet på om lag 4,3 prosent. Men Egil Solheim vil ikke trekke fram ett enkelt virkemiddel som det mest saliggjørende.
– Det er ikke det enkelte tiltaket som er viktig, men summen av dem. Alle mennesker er forskjellige, og har ulike behov. Det viktigste tiltaket er at vi er enige om å ta vare på de ansatte, understreker personalkonsulenten.

Å få ned sykefraværet på en bedrift kan gå kjapt. På Saugbrugs gikk det ned til om lag fem prosent kort tid etter at sykefraværsarbeidet ble igangsatt. Men det er det å holde det nede som er kunsten.
– Det handler om kultur. Å endre en kultur gjør du ikke ved å knipse i fingrene, det tar mange år, sier Solheim.

Hilde Redi forteller at helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er første punkt på sakskartet i ethvert møte i bedriften.

Mange tiltak
Saugbrugs har en smørbrødliste med tiltak å by på for å forebygge sykdom, og til de som er syke. Bedriften har ansatt en egen allmennpraktiserende lege, og kjøper noen timer i uka av både psykolog, fysioterapeut og kiropraktor som de ansatte kan benytte. Saugbrugs har også et eget trimsenter, arrangerer kurs i trening og kosthold, gåturer og soppturer, og samarbeider med både bedriftsidrettslag og lokale idrettslag.

Dessuten blir de sykmeldte fulgt opp jevnlig av nærmeste leder.
– Det handler ikke bare om rutine, de bryr seg om folk, tror Trond Andersen.

Klubblederen erkjenner likevel at det var skepsis blant de ansatte da sjefene skulle begynne å ringe hjem til dem ved sykdom. Skepsisen har imidlertid forstummet.
–Tanken bak er jo å holde sykefraværet nede slik at vi kan beholde sykelønnsordningen, sier Andersen.

Tilrettelegging
Personalkonsulenten understreker at det er lov til å være syk på Saugbrugs.
– Når folk ringer og er forkjøla, så er de forkjøla. Og i en så stor bedrift som vår, med over 600 ansatte, er det alltid noen som blir alvorlig syke. Da dreier det seg om å holde kontakt og vise omsorg, sier Egil Solheim.

Det er de som ligger an til lengre fravær som bedriften forsøker å tilrettelegge for.
– Vi vil ikke spekulere i at trygda skal betale lønna til de som er syke. Vi vil heller tilrettelegge jobben for folk, slik at de kan komme raskt tilbake på jobben, forteller Solheim.

Derfor har hver avdeling utarbeidet en liste over alternative oppgaver i tilfelle noen ikke er i stand til å utføre sitt vanlige arbeid.
– Det er jo ikke så mange alternative oppgaver på et kontor, innrømmer HK-tillitsvalgt Andersen.

– Men det er fullt mulig å være inne i fabrikken, og lære om produksjonen. Det er med på å øke den enkeltes kompetanse, mener Solheim.

Så er det heller ikke blant HK-medlemmene at sykefraværet er høyest på papirfabrikken.

Håper på endringer
I 2004 mottok Saugbrugs pris for godt IA-arbeid. Men Egil Solheim er ikke glad for alle tiltakene i avtalen. For eksempel er det langt færre enn tidligere som kan jobbe litt under sykdom. Legene krysser av «nei» for ofte på spørsmålet på den nye sykemeldingsblanketten, hevder han.

Dessuten mener Solheim at det er meningsløst at de som venter på en operasjon må være sykmeldte for å bli prioritert. For en som venter på en kneoperasjon kan det være muligheter for tilrettelagt jobb i stedet. Og personalavdelingen hjelper gjerne med å finne det sykehuset med kortest ventetid.

Klubben og ledelsen på Saugbrugs har sendt inn sine forslag til endringer i IA-avtalen forut for de pågående forhandlingene. Egil Solheim synes det går for mye politikk i debatten om sykefraværet.
– Det virker ikke som om det er hensynet til de som er så uheldige å bli syke som står i fokus, mener han.