– Likelønn er et spørsmål om fordeling, mer enn om bevilgning, sier lederen i Stortingets finanskomité, Torgeir Micaelsen (Ap), til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Han peker på en meningsmåling som forteller at halvparten av norske menn vil ofre sin egen lønnsøkning for å gi kvinner bedre lønn.

Norstats måling for NRK viser at 49 prosent av mennene er villige til å holde igjen, mens 42 prosent svarer nei på spørsmålet.

Svært positiv

– Det er svært positivt hvis det er slik at 50 prosent av norske menn er villige til å holde igjen sin egen lønnsøkning for at lønnsforskjellen mellom kvinner og menn skal utjevnes. For det er nettopp omfordeling som er forutsetningen for at likelønn skal kunne oppnås, sier Micaelsen.

Lønnsoppgjøret nærmer seg og Micaelsen legger noen klare premisser.

– Det er store forventninger til at årets lønnsoppgjør skal bidra til å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Den norske modellen for lønnsfastsettelse innebærer at lønnsoppgjørene er partenes ansvar, sier han.

Industri viktig

Finanskomiteen er også opptatt av å sikre norsk konkurransekraft i forhold til utlandet.

– Konkurranseutsatt sektor forhandler først og setter rammene for oppgjørene. Det inntektspolitiske samarbeidet har over tid bidratt til en omstillingsdyktig økonomi, reallønnsvekst, mindre lønnsforskjeller og lavere ledighet enn i de fleste andre land. Dette må også være målet for lønnsoppgjøret som skal finne sted i vår, poengterer Torgeir Micaelsen.

Må prioritere

– Jeg støtter målet om og arbeidet for likelønn mellom kvinner og menn. Regjeringen har også sagt seg villig tilå gå i en dialog med arbeidslivets parter om likelønnsspørsmålet. Men det er tradisjonen tro partene i arbeidslivet som selv må avklare om det er grunnlag for et særskilt likelønnsløft. Dette betyr at partene må bli enige om hvilke grupper som skal omfattes og prioriteres, hevder han.

Micaelsen etterlyser mekanismer som sikrer at en utjevning blir varig.

– Hvis noen får mer i ett oppgjør som en del av et likelønnsløft, må partene være enige om at nye relative lønnsforhold ikke skal utløse krav om kompensasjon fra andre grupper i neste oppgjør. Dersom man ikke får på plass slike mekanismer vil eventuelle penger som settes av for å oppnå likelønn kun bidrar til lønnsvekst – ikke likelønn, hevder Micaelsen. (ANB)