JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Pensjon

Fellesforbundet med ny AFP-skisse. Tommel opp fra HK-lederen

HK er avhengig av at Fellesforbundets landsmøte går med på å reformere den såkalte AFP-ordninga. Nå er de et steg nærmere.
FORNØYD: Det er mye interessant i Fellesforbundets AFP-forslag, mener HK-leder Christopher Beckham.

FORNØYD: Det er mye interessant i Fellesforbundets AFP-forslag, mener HK-leder Christopher Beckham.

Erlend Angelo

herman@lomedia.no

Det har vært et stort spørsmål om LOs største forbund i privat sektor, Fellesforbundet, vil gå med på å reformere AFP-ordninga.

Poenget med reformen er å tette såkalte hull i ordninga.

Mange i Fellesforbundet er redd for at en reformert ordning vil føre til lavere ytelser for deres medlemmer.

Torsdag kom Fellesforbundet med et forslag til krav til hvordan den nye ordninga eventuelt skal se ut. Forslaget skal behandles på landsmøtet 20. til 25. oktober.

Skissa får en foreløpig tommel opp fra HK-leder Christopher Beckham. Forslaget tar for seg mange av problemene med ordninga som også HKs landsmøte har vedtatt at må løses.

– Det har blitt skapt et bilde av at vi krangler om AFP. Vi krangler ikke. Forbundslederne sitt mandat er å sikre at medlemmene får en anstendig pensjon, sier Beckham.

AFP står for avtalefesta pensjon, og er i dag en livsvarig pensjonsordning man får gjennom tariffavtalen. Mer om AFP i faktaboksen.

Lurer du på hva AFP-striden egentlig handler om? Her får du svaret.

Neste år

LO og NHO er enige om at AFP-ordninga skal gå fra å være en kvalifikasjonsordning til en opptjeningsordning. Det betyr at mange flere kan få AFP.

Det er derfor mange spørsmål knytta til hvordan man skal sikre at medlemmene ikke får mindre enn i dag, samtidig som flere får ordninga.

Det ligger an til at reformert AFP kan bli tema i hovedoppgjøret 2024.

Da er LO avhengig av at blant annet Fellesforbundet går med på at oppgjøret blir samordna - altså at alle forbunda forhandler sammen. Da må også Fellesforbundet være sikre på at LO vil gjøre det som er best for deres medlemmer.

Forslaget

Dette er Fellesforbundets mest sentrale forslag til krav til reformert AFP:

• Ytelsene må være på dagens nivå.

• Man bør ha en maksimal opptjeningstid på 20 til 30 år i en AFP-bedrift.

• Et kvalifikasjonskrav på minst ti år i en AFP-bedrift for å sikre de som blir uføre, havner utafor arbeidslivet eller ikke jobber i en AFP-bedrift mot slutten av arbeidslivet.

• For å redusere kostnadene av at flere blir inkludert i ordninga vil man redusere det årlige opptjeningstaket fra dagens 7,1G til 6G. G er grunnbeløpet i folketrygda. I dag er 6G 711.720 kroner.

Det er ikke gitt at landsmøtet vil akseptere dette forslaget. Det har også kommet inn mange forslag om å avvise kravet om reformert AFP.

HK-tillitsvalgt: Skeptisk til ny AFP. – Alle vil få mindre

HK ikke negative

HK og Arbeidsmandsforbundet har vært de største pådriverne i LO for å gjøre noe med ordninga.

HK-leder Beckham mener Fellesforbundets forslag er interessante. Han mener de tar opp mange av problemene som også er viktige for HK.

– HKs landsmøte var tydelige på at vi må ha en lavere maksimal opptjeningstid. Opptjeningstida som Fellesforbundet skisserer høres veldig interessant ut, sier Beckham.

Fellesforbundet kommer også med forslag som kan løse problemet med at folk som havner utafor en AFP-bedrift mot slutten av arbeidslivet, ikke kvalifiserer til ordninga.

– Det er også viktig for oss at de uføre også sikres sin rettmessig opptjente pensjon, understreker Beckham.

Mer penger på bordet

Det må mer penger inn i ordninga, dersom flere skal inkluderes, understreker Beckham.

Trolig vil LO være avhengig av et rødgrønt flertall på Stortinget for å få mer penger til ordninga. Dagens Ap-Sp regjering har sagt at de vil forhandle om hvor mye staten skal spytte inn i den nye ordninga.

– Vi har store forventninger til at regjeringa bidrar til å få en ny ordning på plass, sier HK-lederen.

NHO har sagt at kostnadene med en ny ordning må holdes nede. Et av NHOs krav er at hvis flere skal med i ordninga, må ytelsene ned.

– Hvis det ikke blir enighet med NHO i forhandlingene, kan det bli streik. Det er konsekvensen hvis arbeidsgiversida ikke vil gå inn med mer penger.

I forslaget som ligger på Fellesforbundets landsmøtebord, skisserer forbundet en løsning der man skrur ned den årlige inntjeningsgrensa til 6G.

– Det er et interessant grep. Det vil komme langt flere inn i en ny AFP-ordning, og da vil kostnadene øke, sier Beckham.

Spisser øra

Beckham er invitert til Fellesforbundets landsmøte, og kommer til å følge nøye med på debatten om AFP.

– Vi må også kunne ivareta det Fellesforbundets medlemmer er opptatt av i den nye ordninga, sier han.

Dette er avtalefesta pensjon (AFP)

• En pensjonsordning som er en del av tariffavtalene.

• En livsvarig pensjon som kan tas ut fra 62 år.

• Du må oppfylle visse krav ved fylte 62 år for å kvalifisere til AFP, blant annet må du ha jobba sju av de siste ni åra i en bedrift med tariffavtale.

• AFP ble opprettet i 1988 og var en tidligpensjon for dem som ikke makta å stå i arbeid fram til 67 år.

• AFP ble reformert i 2011 som en del av pensjonsreformen og ble gjort om til en livsvarig tilleggspensjon.

• Det pågår en diskusjon om å endre AFP fra å bli en kvalifiseringsordning til en opptjeningsordning. LO og NHO blei i 2018 enige om at ordninga skulle reformeres.

• Hovedoppgjøret i 2024 kan være siste sjanse til å få reformert ordninga med dagens rødgrønne flertall på Stortinget.

• Dette gjelder privat sektor. Offentlig sektor har en annerledes AFP som også skal reforhandles. Dermed er interessen for hva som skjer med privat AFP stor i offentlig sektor.

Dette er avtalefesta pensjon (AFP)

• En pensjonsordning som er en del av tariffavtalene.

• En livsvarig pensjon som kan tas ut fra 62 år.

• Du må oppfylle visse krav ved fylte 62 år for å kvalifisere til AFP, blant annet må du ha jobba sju av de siste ni åra i en bedrift med tariffavtale.

• AFP ble opprettet i 1988 og var en tidligpensjon for dem som ikke makta å stå i arbeid fram til 67 år.

• AFP ble reformert i 2011 som en del av pensjonsreformen og ble gjort om til en livsvarig tilleggspensjon.

• Det pågår en diskusjon om å endre AFP fra å bli en kvalifiseringsordning til en opptjeningsordning. LO og NHO blei i 2018 enige om at ordninga skulle reformeres.

• Hovedoppgjøret i 2024 kan være siste sjanse til å få reformert ordninga med dagens rødgrønne flertall på Stortinget.

• Dette gjelder privat sektor. Offentlig sektor har en annerledes AFP som også skal reforhandles. Dermed er interessen for hva som skjer med privat AFP stor i offentlig sektor.