JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hemmelig fagorganisert

Jeg er med i Handel og Kontor i all hemmelighet. Hvis jeg avslører det og står opp for rettighetene mine, er jeg redd jeg vil miste jobben.

Martin Guttormsen Slørdal/Eva-Lill Bekkevad

Tidligere ble HK-kontingenten trukket direkte av lønnen, nå får jeg regningen i posten og betaler den selv. Jeg tjener under tariff, får ikke betalt for åpning og stengning og heller ikke for ubekvem arbeidstid (kveldstillegg).

 Jeg har jobbet i varehandelen i mer enn ti år, og vært medlem av Handel og Kontor omtrent like lenge. Medlem ble jeg fordi jeg i starten av min arbeidskarriere ikke fikk de rettighetene jeg hadde krav på. Flere av mine kolleger ønsket det samme, noe som gjorde at vi fikk en tariffavtale på arbeidsplassen.

Det anonyme HK-medlemmet måtte velge mellom å ha en jobb og å stå opp for rettighetene sine.

Det anonyme HK-medlemmet måtte velge mellom å ha en jobb og å stå opp for rettighetene sine.

Colourbox.com

 Arbeidstakers marked

Hva får en oppegående kvinne midt i livet til å godta lønn under tariff, ubetalt overtid og kutt i lunsjpausen?

For et par år siden var det en nedbemanningsprosess på arbeidsplassen min, og jeg var en av flere som ble permittert – og senere oppsagt. Etter to år som aktiv arbeidssøker fikk jeg endelig ny jobb.

Under intervjuet for stillingen kom det frem at bedriften ikke forholdt seg til tarifflønn eller tillegg for ubekvem arbeidstid, selv om butikken stenger klokken 21 om kvelden. Jeg måtte derfor velge. Mellom å være arbeidsledig eller å jobbe uten tariffavtale.

Tiden som arbeidsledig var en vanskelig tid. Jeg bestemte meg derfor for å takke ja til jobben – for å bli inkludert i arbeidslivet (hverdagslivet) igjen.

Det er ikke tillatt å spise i butikken, og for litt siden fikk jeg tilsnakk fordi jeg har tatt 30 minutter spisepauser på bakrommet. Et rom på størrelse med et lite kott, med salgsvarer langs den ene veggen, et lite hybelkjøkken i enden og en pult på snei. Der det akkurat er plass til en tallerken foran tastatur, printer og pc-skjerm. Jeg trodde det måtte være greit å ta pause, siden jeg jobber ubetalt før og etter åpning og ikke kan forlate butikken i pausen.

Hvor lang pause har man egentlig krav på i løpet av 6-7 timers arbeidsdag?

Jeg vet at når man ikke får forlate arbeidsplassen i pausen og jobber 8 timer, har man i alle fall rett til 30 minutters betalt spisepause. Ifølge arbeidsmiljøloven.

Heller feig enn arbeidsløs

Jeg er klar over at jeg, ved å ta denne jobben, ikke tar vare på rettighetene mine. Men når anledningen byr seg, forsøker jeg å så små frø om fordelene ved å være organisert. Sist jeg gjorde det, fikk jeg vite at en av kjedens tidligere butikksjefer mistet jobben da hun fortalte ledelsen at hun ville organisere seg i HK.

 Så, her er jeg altså. Midt i livet mitt, med et hemmelig HK-medlemskap i en butikkjede uten tariffavtale. Der ingen tør tenke tanken på å organisere seg for økt trygghet og vilkår i arbeidslivet. Av frykt for å miste jobben.

 Jeg føler meg feig, men samtidig må jeg være smart.

Jeg er også redd for å miste jobben.

 Er du i en liknende arbeidssituasjon? Hva ville du gjort? Eller hva gjorde du?

Innsenderen vil være anonym. Redaksjonen kjenner vedkommendes identitet.